Handlekurv
Barnas boktips: Lykke (7) anbefaler «Nattafortellinger for rebelske jenter»
➡ ♥♥♥ Link: Nattahistorier for jenter
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Kerri1995
På timene hennes kjenner man på kvinneligheten, man åpner seg som blomster. Sangen var det dårlig med. Og jeg var den eneste som visste at han var et spøkelse!
Piker, vin og sang………… er det noe som heter. Gutten sover med bilen og campingvogna… Det var stor oppstandelse da Lego lanserte sin nye serie Lego Friends som var myntet på jenter.
Nattahistorier + matte = sant - Det er rart hvor fort man blir verdensvandt og karslig i kjeften og siden de snakket fransk på stedet varte det ikke mange slurkene før vi kommenterte bardama som faktisk var ei nydelig dama. Flere sa ting som at hadde sønnen dødd, hadde han forårsaket det selv.
Piker, vin og sang………… er det noe som heter. Men vi menn har i hvert fall likt å tenke at slikt kan livet bestå av, Piker, Vin og Sang. Og slik har det vel vært i perioder også. Det manglet ikke på noen av delene da jeg var student og det var noen perioder både før og etter studietiden også som bød på de samme trivielle herligheter. Nå er det en kort periode av mitt liv da jeg var sjømann eller retter sagt, sjøgutt, hvor dette uttrykket måtte omskrives litt til piker, peri-peri og whisky. Sangen var det dårlig med. Jeg ville jo så gjerne og trodde vel også at jeg var en mann den gang i 17-18 års alderen, men det skulle vel litt mer til for å bli en mann, men jeg jobbet med saken. Jeg reiste sammen med to kjenninger og noen voksne matroser fra Kodal utenfor Sandefjord. Endelig ut i den store verden via Zürich til Montral. Vi var på land allerede første kvelden Dag ,Reppis og jeg. Det var ikke mange besøkende i baren, en åtte ti stykker tenker jeg. Vi bestilte øl og var noen skikkelige tøffinger. Dag og Reppis var atten og jeg sytten, Dag hadde en båt allerede mens Reppis og jeg var førstereis. Det er rart hvor fort man blir verdensvandt og karslig i kjeften og siden de snakket fransk på stedet varte det ikke mange slurkene før vi kommenterte bardama som faktisk var ei nydelig dama. Etter å ha holdt på med kommenteringen et par pils tid, kommer karen som satt ved døren og klapper oss lett på skuldrene og tar litt godt tak i oss. Vi forhalte sjappe og sjømannslivet begynte vel egentlig der og da. De neste dagene gikk med vasking og maling og litt øvelse for meg da jeg skulle være jumpegutt i slusene da vi skulle gå til Toronto. Lawrence seaway er en fantastisk sjøreise av og på St. Lawrence river og kanalene med slusene. Jeg slukte alt, både dagtid og natterstid. Man kan si jeg lærte fort og Flabben ble litt mer mann i Toronto også. For sjarm var det visst en del av de yngre Cornwall jentene som syntes jeg hadde òg. Vel nede i Montreal fikk vi en ny førstereis om bord. Jeg husker ikke navnet, men han var fra Horten og fikk navnet Betty ganske fort. Han var sjøaspirant, skulle bli offiser og var nyss ferdig med gym og hadde vært rødruss. Han fortalte mye om det første dagen han var med meg på brua for å vaske og pusse. Han hadde kjørt russebil, drukket omtrent like mye øl som jeg gjorde i trekaffen og hadde et distansert forhold til Camel alle sjøfolks sigarett. Noen som fremdeles lurer på navnet Betty? Ja så får de bare godta som han at det var det han ble kalt. Nærmere bestemt Cape Town og alle de andre havnebyene opp Afrikas østkyst til Mombasa. Jeg gikk 4-8 vakta sammen med overstyrmann og gikk på bruvingen og dagdrømte og speidet etter hval, hai, springerær og selvfølgelig andre skip. Størrmann og jeg underholdt hver andre med å teste hver andre med geografispørsmål og snakket om kjente hjemme i Sandefjord. Han kjente jo omtrent hele slekta mi da de hadde alle seilt og seilte i Thor Dahl. Afrika reiste seg opp fra havet på babord baug og fra første øyekast var jeg bergtatt. Der skulle jeg få oppleve det skikkelige Afrika lovte størrmann meg. Betty hadde jo lært seg alle kunstens regler når det gjaldt øl, whisky og camel og hadde blitt en barket sjømann på overfarta. Men de fleste mente nok at det fremdeles var noe som manglet. Han gikk riktignok rundt med gliset sitt, men er du en glad gutt så er jo det naturlig. Men i kveld var vi en stor gjeng som skulle på land og taxibåten kom i syvtiden og tok oss med. Skal du finne ut hvor du skal gå når du kommer til en havneby, skal du bare dra rett ned til havna og begynne derfra. Da havner du garantert på livlige sjapper på din vei for å oppleve natten. Noen andre og Betty travet direkte opp i hore-streeten og sjappene der. Ja dere får unnskylde jenter, men det er det de gatene heter og det er ikke noe galt i det. Man får nemlig kjøpt drikke der også. Vi nøt et fantastisk måltid, det var sterkt, men ikke verre enn at vi klarte det. Så jeg går ut fra at det var nok en erfaring lagt til grunn for et innholdsrikt liv. Vi koste oss fantastisk og stemningen var høy da vi også gikk mot den nå velkjente streeten. Det sto øl og whisky på bordet og noen skåler med muslinger i peri-peri. Jeg hadde tross alt bestått de fleste prøvene så langt i min sjømannskarriere, ikke sjøsyk, ingen sinke når det gjaldt øl og whisky, hard til å jobbe og kvinnfolk kunne han fikse òg. Du ser jo at de får noen andre enn de vi får. Jeg kjenner bare et glødende stål glir ned gjennom halsen, midt i brystkassa før den nesten stopper og detter som ei atombombe ned i maven på meg. Jeg tar kjøkkenglasset som nå er breddfullt med Johnny Walker og hiver det rett ned med samme virkning som å spytte på et bål. Jeg kjenner ikke whiskyen en gang og jeg føler at jeg sakte men sikkert begynner å brenne opp innvendig. Jentene ler og hele streeten ler har jeg på følelsen, før jeg får et glass med noe tyktflytende og hiver det ned. Det brenner og ulmer enda, men nå har i hvert fall det verste sjokket etter atombomben gitt seg. Du har fått en yuoghurt og bananblanding som fikser det meste. Nå er det piker, peri-peri og whisky som gjelder. Jeg kunne nok tenkt meg noen av de periodene igjen, men slik er det bare at den tid er forbi og minnene lever videre sammen med oss. Som jeg skrev til Lisa i en kommentar så er det noen av oss som har en evne til å skape disse øyeblikkene og å ta vare på de. Lisa er en sånn og jeg har nok legningen for det jeg også. Du er jo fantastisk til å formidle dine turer. Det er mange av oss som venter på de her. En Flabbekos sender en fin kveld til deg òg. Det ble lite pruting på meg i dag gitt, kjøpte bare ny spinningbukse og to par øredobber :O Jeg må fortelle en episode jeg hadde med utrolig sterk chili. Nå skal Cindy snart på hodet i seng. Natti… 13 Kommentar fra thea Du skal bruke historien til natta-fortelling sier du. Jeg får prøve å skrive litt mer spennende neste gang da, siden det er så kjedelig at den kan brukes til natta-hstorie. Skal si det har begynt å bli liv igjeb i Sandefjord, kanskje jeg må flytte tilbake. Bare et eksempel på hvordan det går an å tolke en tekst på flere måter. Ha en god dag Thea. Det hjelper lite med alkohol eller vannholdige drikker faktisk mot den brennende følelsen. Noe som i de fleste tilfellene virker er en youghurtblandet drikke med mange navn Lasi er et. I Afrika har jeg vært borti noe liknende men også med banan i og det virket lindrende. Alkoholen, den var bare for ….. Takk for at du er innom på langtur. Men jeg ble jo en erfaring rikere, man skal være forsiktig med å omtale andre i såkalt sikre plasser. Men det kan jo faktisk brukes også da, men den tar vi ikke her, må ikke la de flotte damene her inne føle seg lurt. Til ditt siste spørsmål så vil jeg si: Det snakker man ikke om. Hele slekta mi har vært sjøfolk. Det er ikke samtaleemne i familiejubileer kan du si… Ha en knakende fin dag 31 Stadig innom Flabbus, smiler, koser meg og rusler avgårde uten å legge igjen spor.. Kan bli flinkere til å si Hei.. Husker best skumle historier om hvor bananslangen la eggene sine.. Ja jeg har også hørt skumle historier om disse bananslangene, men den råeste der skjedde hjemme i Norge. Faren til kameraten min i Sandefjord drev fruktforretning og lager. En dag fant de en slange i en eske faktisk. Sikkert 40 år siden, nesten før bananene ble oppfunnet. Dengang dette skjedde hadde jeg vel mest gane for vodka eller rom drinker, men denne whiskyen kjente jeg ikke jeg drakk en gang. Husker at jeg ble litt mer på druen etter en halv time, men dengang gikk det meste. Det var forøvrig på tilbaketuren til Canada vi hadde cask stength brandy om bord. Men languster i peri-peri og rosè vin var herlig.